Albert Camus og humanismen

Onsdag 8. april holdt jeg et foredrag om den algirsk-franske dikteren og tenkeren Albert Camus på Litteraturhuset i Oslo. Arrangør var Human-Etisk forbund, og temaet var Camus’ tenkning sett som et bidrag til sekulær humanisme. Jeg har i de siste par årene beskjeftiget meg en del med Camus, og foreleste om ham også i Antibes i september i fjor, på en temareise forbundet hadde om eksistensialisme og humanisme. Albert Camus er kommet i skyggen av Jean-Paul Sartre og etterkrigstidens øvrige franske intellektuelle, noe som langt på vei skyldes at Camus omkom i en bilulykke i 1960, bare 46 år gammel. Da hadde han rukket å få nobelprisen i litteratur for en ikke særlig omfangsrik, men likevel bety

Et alternativ til sykehuspresten

Tre humanetiske samtalepartnere på Ullevål sykehus: Kjellaug Myhre (til høyre), Randi Nielsen og meg selv. (Foto: Kai Eldøy Nygaard) Oslo universitetssykehus (OUS) har tatt inn over seg at store deler av Oslos befolkning tilhører andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Derfor startet OUS i 2011 et prosjekt med å rekruttere samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Jeg har siden starten en av Human-Etisk Forbunds deltakere i prosjektet, som jeg anser som viktig for å avvikle statskirkemonopolet også på sykehusene. (For å se hvor annerledes situasjonen er i Nederland, klikk her.) Å sikre at også humanister og folk med andre religioner enn kristendommen får tilbud om å sn

Blasfemi må være tilatt

Etter terroranslaget mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar i år, skrev jeg en kronikk for Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri tanke (nettutgaven) om blasfemi og demokrati. Her knytter jeg saken til ytringsfrihetens historie og argumenterer for viktigheten av å forsvare retten til blasfemi. Om vi ikke opphøyer blasfemi til en dyd, men godt kan avstå fra å være blasfemisk når alminnelig folkeskikk tilsier det, så må vi ikke la oss diktere av krenkede følelser hos annerledes troende. Les kronikken ved å klikke her.

Bør vi gi til tiggere?

Romfolk som kommer hit til Norge for å tigge, setter oss i en moralsk skvis. På den ene side ønsker mange av oss ikke å gi fordi dette holder tiggerne fast i en tiggerrolle vi finner uverdig. Men på den annen side kan vi ikke være bekjent av å se dem forkomme mens de oppholder seg her. Deres fattigdom og nød blir høyst konkret, og noe vi vanskelig kan stille oss likegyldige til. Så hva bør myndighetene og hver enkelt av oss gjøre? Dette filosoferte jeg om på et åpent møte i Human-Etisk Forbund våren 2014, og senere på Politihøgskolen etter å ha blitt invitert dit for å snakke om samme tema. I fjor sommer skrev jeg en kronikk om dette til forbundets medlemsblad Fri tanke (nettutgaven), som ka

Siste 
Arkiv
Søk på tema

Filosofisk tenkehjelp

Tromsøgata 24

0565 Oslo

Telefon: 917 95 756

 

Org nr: 988 666 114