Humanistisk temareise om sivilisasjon
Det store amfiteatret i Epidaurus på Peloponnes, med sin fantastiske akustikk, var blant de severdigheter vi besøkte på temareisen.
I september 2018 var jeg med som foreleser på en temareise til den greske øya Sifnos samt Peloponnes, arrangert av Human-Etisk Forbund i samarbeid med Temareiser Fredrikstad. Der holdt jeg to dobbeltforelesninger om temaet sivilisasjon, med spesiell vekt på den tidlige greske sivilisasjon. Dette var før filosofenes tid, der myter og historie glir over i hverandre. Homers to store epos Iliaden og Odysseen stammer fra denne tidlige epoken, og jeg tok for meg Homers verden for å belyse denne nærmere. Det gjelder ikke minst å forstå hvorfor Homers verker var like viktige og moralsk veiledende for de gamle grekere som det Bibelen er i de kristne kulturer.
Jeg dvelte også ved det faktum at de første sivilisasjoner oppsto først etter at vår art homo sapiens hadde trasket rundt på kloden i mer enn 150 000 år. Først etter at man begynte med jordbruk for 12 000 år siden, og etter at man oppfant skrifttegn for drøyt 5000 år siden, ble større sivilisasjoner mulig. Jeg formidlet et hovedpoeng fra vitenskapshistorikeren Yuval Noah Hararis bøker Sapiens og Homo Deus, nemlig at vi mennesker har en evne til å tro på innbilte størrelser som guder, penger, nasjoner, menneskeverd og fremskritt med mer, og at dette er helt essensielt for å kunne skape større sivilisasjoner.
Homers verden var svært forskjellig fra vår moderne verden. Så hva kan sekulære humanister lære av å lese Homer? En hel del, viser det seg.
Arkeologiske spor etter tidlige sivilisasjoner finnes både på Sifnos og på Peloponnes, i rikt monn. Sifnos er også kjent for sine mange kirker, og vår lokale guide syntes det var artig at en gjeng norske humanister gjerne ville besøke noen av disse, selv om vi ikke tror på Gud. Men det er ikke til å komme bort fra at religion har spilt en stor rolle i folks liv, så bare av den grunn er det verdt å vite litt om lokale religiøse skikker.
På Peloponnes besøkte vi det store amfiteatret i Epidaurus med sin fantastiske akustikk (vi kunne høre en mynt falle på scenen, selv om vi satt på bakerste benk) og andre spektakulære arkeologiske steder, deriblant Løveporten i Mykene, som er tre tusen år gammel. Vi valfartet også til Mystras, der antikkens berømte bystat Sparta lå (den er det så å si ingenting igjen av), og som har noen flotte kirkeruiner fra før og etter korstogtiden i høymiddelalderen.
En av de mange små kirkene på Sifnos. De er et vakkert og romantisk syn som snarere hensatte oss i Mamma Mia-stemning enn i religiøs andektighet.