Mine artikler og bok om humanisme
Siden 2009 har jeg hatt en del oppdrag for Human-Etisk Forbund, både som samtaleleder, kursholder og skribent. Det har resultert i et knippe artikler og essays som ble publisert i forbundets medlemsblad Fri tanke og i magasinet Humanist. Her har jeg som filosof utforsket ulike sider ved sekulær humanisme.
I 2021 utga jeg dessuten boka Humanismens idéhistorie. Frihet, likhet og menneskeverd, som jeg skrev på oppdrag for Humanist forlag. Dette er den første norske boka som gir en bred presentasjon av moderne livssynshumanisme, slik den gir seg uttrykk her til lands.
Jeg har både i denne boka og i flere artikler (se lenger ned på siden) gjort meg til talsmann for en sekulær åndelighet, noe som har skapt debatt. Etter min mening er åndelighet et fellesmenneskelig, dennesidig anliggende som ikke trenger å være knyttet til religiøsitet. Boka kan kjøpes på Humanist forlag ved å klikke her.
Jeg har også skrevet en serie på 20 artikler om tenkere fra antikken og fram til vår tid som har vært viktige for humanismen. Disse ble publisert på www.fritanke.no, og kan fortsatt leses der selv om nettstedet ikke lenger er i drift. I artiklene poengterer jeg at moderne livssynshumanisme har en intellektuell arv som går tilbake til antikken. Allerede Sokrates fremmet noen viktige ideer som humanismen har gjort til sine. Høsten 2019 avsluttet jeg artikkelserie nummer to med en presentasjon av John Rawls. Klikk her for å lese artiklene.
Her er en liste over noen øvrige artikler og essays jeg har skrevet om humanisme, i kronologisk rekkefølge der de nyeste er øverst.
Humanisme, miljø og rettferdighet på tvers av generasjoner
Høsten 2014 fikk jeg et stipend (Borghild Ros studiefond) fra Human-Etisk Forbund for å skrive en intern utredning om hvordan livssynshumanisme, miljøkrisen og rettferdighet på tvers av generasjoner. Den ferdige utredningen ble oversendt forbundsledelsen i februar 2016 og sirkulerte så internt. 19. oktober 2016 arrangerte forbundets Oslo-lag et åpent møte om dette emnet, og da ble utredningen gjort offentlig tilgjengelig. Jeg publiserer den derfor også her på mitt nettsted.
Kunsten å sjekke en god historie. Eller myter livssynshumanismen må ta et oppgjør med
Livssynshumanister sier gjerne at «du kan ha dine egne meninger, men ikke dine egne fakta». Like fullt har livssynshumanister et heller lemfeldig til historien. Der holder mange av dem seg med noen inngrodde myter som antar formen av egne fakta. Det gjelder særlig synet på kirken som en motstander av vitenskap. Jeg knuser denne og beslektede myter i dette essayet, som ble publisert i Humanist.no, 24. november 2015 i en lettere redigert versjon.
Aarebrots kamp mot stråmenn
I oktober 2015 kom professor Frank Aarebrot med et voldsomt utfall mot Human-Etisk Forbund, som han mente drev en håpløs kamp mot kristendommen og var uvitende om humanismens kristne røtter. Jeg ga Aarebrot svar på tiltale og påpekte det påfallende tabloide i professorens utfall, samt hans tvilsomme argumentasjon og fiendebilde. Samtidig presiserte jeg hva forbundets holdning i slike spørsmål faktisk er. Kommentaren ble publisert i Fritanke.no 28.10.2015.
Bør vi gi til tiggere?
Synes du det er ubehagelig å gå forbi en rom som tigger? Hvor kommer denne følelsen fra? Er vi som humanister forpliktet til å gi, eller bør vi kanskje la være? I denne artikkelen, som ble publisert på www.fritanke.no 13. juni 2014, drøfter jeg den moralske skvisen vi kommer i når vi på et så konkret vis konfronteres med fattigdom og nød, og med en annen livsform der det å tigge ikke er så tabubelagt som i det nordlige Europa.
Begrepet frigjøring i et humanistisk perspektiv
Løsrivingen av vitenskapelig og politisk tenkning fra teologiens overherredømme kan meget vel betraktes som et frigjøringssprosjekt. Livssynshumanismen springer ut av dette, siden et sekulært syn på statsmakten fordrer at mennesket primært betraktes som et dennesidig vesen, mens spørsmål som sjelens udødelighet holdes utenfor. Dette essayet er publisert i tidsskriftet Religion og livssyn nr 2/2013.
En ateistisk åndelighet.
Et bokessay om åndelighet uten guder
Religionshistorien har knyttet åndelighet til religion og overnaturlige forestillinger. Av den grunn har sekulære humanister flest en uvilje mot å gi seg inn på det som smaker av åndelighet, enda det åndelige er et fellesmenneskelig livsområde man ikke trenger å knytte til religion I dette essayet, som ble publisert i tidsskriftet Humanist nr. 3, 2012, drøfter jeg bøkene til tre frittenkende ateister som tar til orde for at ateister må gjenerobre åndeligheten.
Hvordan begrunne ideen om menneskeverd humanistisk?
Postulatet om at ethvert menneske har en egen, iboende verdi, et menneskeverd som ingen får krenke, står sentralt i både kristen og humanistisk tenkning. Men kan humanetikken gi sin egen begrunnelse for hvorfor tanken om menneskeverd skal ha en helt sentral plass også i humanismen? I dette essayet, som ble publisert i tidsskriftet Humanist nr. 4/2009, funderer jeg over hva en sekulær begrunnelse av menneskeverdet kan basere seg på.
Sekularisme og tanken om moralsk likhet
I våre dager forstås det å være sekulær gjerne som det motsatte av å være religiøs. Ordet «sekulær» forbindes videre med moralsk forfall som følge av gudløshet og liberale holdninger. Men er det en motsetning mellom sekularisme og religiøsitet? Den britisk professoren Larry Siedentop mener nei, og sporer sekularismens røtter til tilbake til middelalderen. Jeg har skrevet et essay på grunnlag av Siedentops seneste bok, som ble publisert i Humanist.no # 2/16 i en lettere redigert versjon.
Myten om kirkens motstand mot vitenskap
På forespørsel fra avisa Vårt land skrev jeg en kortversjon av mitt essay «Kunsten å sjekke en god historie. Eller myter livssynshumanismen må ta et oppgjør med», der jeg avliver noen inngrodde myter om kirkens angivelige motstand mot vitenskapelig tenkning. Dette bildet ble befestet av Darwin-tilhengere i deres polemikk mot kirken, men er ikke representativt for historien som helhet. Kronikken ble publisert i Vårt Land og på nettstedet Verdidebatt.no 25. januar 2016.
Blasfemi og demokrati: Satire har alltid vært et mektig våpen mot makta
Satire – og blasfemi, når dét er på sin plass – er et mektig våpen mot makta, ved at den i sine gode øyeblikk evner å blottstille kritikkverdige holdninger på et spissformulert og morsomt vis. I lys av terroranslaget mot det franske satiremagasinet Charlie Hebdo 7. januar 2015 ser vi klarere enn før at retten til å ytre seg blasfemisk må forsvares. Dermed er det ikke sagt at blasfemi er en dyd vi bør manifestere så ofte som mulig. Artikkelen ble publisert på www.fritanke.no 22. januar 2015.
Humanisme mot nihilisme. Albert Camus’ oppgjør med det totalitære
At Gud er død betyr ikke at alt er lov, mente den algirsk-franske forfatteren Albert Camus. Med sine tanker om verdens absurditet og om menneskets revolt, og med sin konsekvente avvisning av totalitære ideologer, leverte Camus et vektig bidrag til sekulær humanisme som det er vel verdt å gjenoppfriske. Faktisk er Camus’ tanker på flere områder vel så aktuelle i dag som i hans samtid for seksti år siden. Dette er en utvidet versjon av essayet som ble publisert i tidsskriftet Humanist nr. 3/2014.
Skapelsen, mennesket og evolusjonen. Hvorfor Darwin er viktig for humanister
Nå som evolusjonslæren er opplest og vedtatt som et tilværelsens faktum, har vi lett for å glemme hvor mye den har betydd for å endre synet på mennesket og på skapelsen. Derfor bør vi, som et ledd i en humanistisk dannelse, sette oss inn i det mest grunnleggende om evolusjonslæren, ikke minst for å minne oss selv om hvor lite selvsagt dagens mainstream-holdning er. Dette er en utvidet versjon av essayet som ble publisert i tidsskriftet Humanist nr. 4/2013.
Humanisme i skredderstilling (vel, ikke helt)
Har vi en kropp, eller er vi en kropp? En leksjon i yoga kan bringe deg nærmere svaret, uten lefling med det religiøse. Det hevder iallfall filosofen Morten Fastvold, etter å ha deltatt på en yoga-samling i regi av Human-Etisk Forbund sankthanshelgen 2013. Denne artikkelen er publisert på nettstedet fritanke.no 13. september 2013.
På sporet av en humanistisk åndelighet
Den menneskelige ånd er altfor viktig til å overlates til prester, mullaer og spiritister, sier den franske filosofen André Comte-Sponville. Derfor er det på tide å sirkle inn en sekulær, humanistisk åndelighet, skriver jeg i denne artikkelen til Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke nr. 2, 2010, der jeg kommer med noen innledende betraktninger om hva en humanistisk åndelighet kan gå ut på.
Er toleranse noe mer enn en dyd av nødvendighet?
I våre dager er det blitt svært viktig å være tolerant. Men er toleranse egentlig noen dyd? I antikken var toleranse ikke noe eget tema, slik det først ble ut på sekstenhundretallet. Hva det vil si å være tolerant, og bør man bestrebe seg på å være mest mulig tolerant? Disse og andre spørsmål drøfter jeg i dette essayet, som ble publisert i tidsskriftet Humanist, nr. 2, 2009.
Hvordan forholder vi oss til døden?
Hvordan bør sekulære humanister forholde seg til døden? Skal vi unngå å tenke på den eller gi den en sentral plass i livet? Kanskje kan tanken på døden berike livet, spør jeg i denne artikkelen, skrevet for Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri Tanke nr. 4, 2009.