Filosofisk tenkepause på jobben
Én til én-konsultasjoner
Som leder kan du ha bruk for en filosofisk tenkepause i form av å snakke med en filosofisk veileder. Av og til kan det være fruktbart å drøfte egne veivalg, aktuelle problemer og prioriteringer i en fortrolig samtale med noen utenfor bedriften. Utgangspunktet kan være konkrete anliggender, som vi så ser i et bredere, filosofisk perspektiv enn hva arbeidslivet vanligvis gir rom for.
Da er den menneskelige faktor høyst relevant. Hva tenker du om dine oppgaver, sett i lys av ditt øvrige liv og virke? Stilles du overfor vanskelige etiske dilemmaer? Hvor godt samsvarer bedriftens verdier med dine personlige verdier?
Å tenke frimodig rundt dette kan gi deg større klarhet i egne tanker, og gi nye perspektiver og løsninger på oppgaver du står overfor.
«Eureka! – Jeg har funnet det!» ropte Arkimedes da han fikk sin forløsende tanke en gang han satt i badet. Av og til kan også en filosofisk samtale avføde gode ideer eller innsikter som setter saken i et nytt og bedre lys.
Gruppesamtaler
Også staben, eller ansatte, kan ha bruk for en filosofisk tenkepause på jobben. Det kan skje i form av gruppesamtaler, eller som foredrag med etterfølgende diskusjon. De to vanligste formene for filosofisk gruppesamtale er filosofisk kafé og sokratisk dialog.
Filosofisk kafé
Filosofisk kafé er gruppesamtale som vel så gjerne kan foregå i et møterom som på en kafé. Den ledes av en filosofisk veileder og varer i et par timer. Antall deltakere kan variere mellom fem og femti, der det ideelle er mellom femten og tjue.
Deltakere og veileder finner i fellesskap fram til et spørsmål til diskusjon. Veilederen styrer så diskusjonen, der det gjelder å følge en tematisk tråd fremfor en taleliste. Deltakerne skal fremme egne tanker, og ikke bare sitere filosofer eller annen lærdom de har tilegnet seg. Det gjelder å ytre seg i et dagligdags språk, basert på egne refleksjoner og erfaringer.
En filosofisk kafé skiller seg fra en debatt ved at deltakere og veileder undersøker det valgte temaet i fellesskap. Da handler det ikke om hvem som har rett og hvem som tar feil, men om hva vi sammen kan finne av mulige svar. Siden spørsmål av filosofisk art ikke har fasitsvar, er poenget å få til en god refleksjon, fremfor å komme fram til et omforent svar.
Sokratisk dialog
Sokratisk dialog er en gruppesamtaleform som tar utgangspunkt i levd liv, og som har en lengre tidsramme enn en filosofisk kafé. Den fordrer at alle er med i undersøkelsen, og bør derfor ikke ha flere enn ti–femten deltakere. Dette gjør samtaleformen velegnet som et hel- eller halvdagsseminar, der formålet kan være å få en dypere forståelse av bedriftens verdigrunnlag eller av hvilke egenskaper som bør fremelskes for å gjøre en enda bedre jobb.
Filosofen Sokrates var opptatt av å utforske generelle begreper som mot, vennskap, rettferdighet og hva dyd er. Han stilte derfor spørsmål som «Hva er mot?», «Hva er vennskap?» og «Hva er rettferdighet?», uten å ha noe svar på rede hånd. En sokratisk dialog kan på tilsvarende vis ta utgangspunkt i spørsmål som «Hva er god ledelse?», «Hva er godt samarbeid?» eller «Hva er god situasjonshåndtering?».
Deltakerne får så i oppdrag å fortelle en egenopplevd historie som den enkelte mener belyser spørsmålet. Så velger deltakere og veileder i fellesskap den historien de mener best illustrerer dette, og analyserer denne i detalj. Deretter utleder vi allmenne, filosofiske poenger av denne helt konkrete historien. Ved å pendle mellom det konkrete og det allmenne, der også de øvrige historier kan trekkes inn, ser vi om vi kan komme til en felles forståelse – en konsensus – av temaet vi drøfter.
Sokrates mente at hver enkelt av oss besitter kunnskap som det gjelder å få fram i lyset. I stedet for å fortelle folk hva de bør gjøre og vite og mene, stilte han spørsmål for å få fram de svarene den andre allerede hadde. En sokratisk dialog tar nettopp sikte på å gjøre den enkeltes kunnskap og livserfaringer til en ressurs for både personen selv og bedriften.