Et høstlig dypdykk i renessansen
Årets filosofiske temareise i Human-Etisk Forbunds regi (og med Temareiser Fredrikstad som teknisk arrangør) gikk til Firenze, byen som fremfor alt forbindes med renessansen. Vi ankom 4. oktober (2016) og hadde en uke til rådighet med byrundturer, besøk på det kjente kunstmuseet Uffizi, utflukter til Pisa og Siena, og ikke minst forelesninger om renessansens tenkning og kunst, samt filosofiske gruppesamtaler om temaer knyttet til reisen.
Jeg var engasjert for å holde forelesninger om renessansehumanismen og om framveksten av den nye vitenskap på 1600-tallet, mens min filosofkollega Øyvind Olsholt trakk linjene tilbake til middelalderen og orienterte om gresk mytologi brukt i renessansekunstnernes malerier og skulpturer. Hva som er sant og usant om middelalderen og renessansen var en rød tråd i mine forelesninger, som baserte seg på den myteknusingen i egne rekker jeg har bedrevet i et par essays det siste året (med titlene "Sekularisme og tanken om moralsk likhet" og "Humanistiske myter – kunsten å sjekke en god historie").
Deltakerne virket svært fornøyd med turen, som jeg selv vil karakterisere som meget vellykket. I tillegg til å beskue Firenzes imponerende store katedral med sin sagnomsuste kuppel samt et knippe av byens andre utallige severdigheter, tok vi som spesielt interesserte humanister en liten avstikker til villaen Galileo hadde husarrest i fram til sin død, som ligger på toppen av en ås med fabelaktig utsikt over Firenzes bysentrum. Også Leonardo da Vincis fødeby Vinci med sitt lille museum til sin store sønns ære fikk vi besøkt.
Den som berører snuten på villsvinskulpturen i firenze vil komme tilbake, heter det, og både undertegnede og turdeltakerne fikk god lyst til det.
