Oppgjør med myter i egne rekker
Livssynshumanister fremstiller gjerne pavekirkens prosess mot Galileo Galilei (bildet) i 1633 som et kroneksempel på kirkens og kristendommens motstand mot vitenskapelig rasjonalitet. Men hvor sant er nå dette?
I essayet Humanistiske myter – kunsten å sjekke en god historie, publisert i nett-tidsskriftet Humanist.no 18. desember 2015, tar jeg et oppgjør med denne og andre myter som livssynshumanister flest holder seg med. Til tross for at livssynshumanister anser seg som rasjonelle og vitenskapelig anlagt, forholder de fleste av dem seg så lemfeldig til historiefaget at deres historieforståelse – særlig når det gjelder renessansen og kirkehistorien – stadig preges av myter som det er på tide å kvitte seg med.
Essayet er basert på et foredrag jeg holdt på Human-Etisk Forbunds landskonferanse 17. oktober 2015, og kan leses ved å klikke på denne lenken.
Etter at essayet ble publisert, fikk jeg en henvendelse fra kristenfolkets avis Vårt Land, som gjerne ville ha en (adskillig kortere) kronikk om samme tema. Det sa jeg ja til, og kronikken ble publisert i papirutgaven 25. januar 2016. Samme dag ble den også lagt ut på avisas nettforum Verdidebatt.no, og kan leses ved å klikke på denne lenken.
Forøvrig er jeg godt i gang med en artikkelserie for Human-Etisk Forbunds medlemsavis Fri tanke (papirutgaven), der jeg presenterer ti tenkere fra antikken til vår tid som har fremmet viktige ideer som livssynshumanismen har gjort til sine. Jeg har fram til nå tatt for meg Sokrates og hans kritiske tenkning, William av Ockham og hans nominalisme, og Francisco Petrarca og hans renessansehumanisme.
En av disse artiklene, den om William av Ockham, ble lagt ut på Fri tankes nettutgave 2. oktober 2015, med tittelen Filosofen med barberkniven. Den kan leses ved å klikke på denne lenken.
Livssynshumanister tror gjerne at middelalderen var en intellektuell mørketid, preget av teologisk tåkefyrsteri. Men tidlig på trettenhundretallet målbar fransiskanermunken William av Ockham noen viktige ideer som gjorde filosofien mer sekulær.
