Et alternativ til sykehuspresten

Tre humanetiske samtalepartnere på Ullevål sykehus: Kjellaug Myhre (til høyre), Randi Nielsen og meg selv. (Foto: Kai Eldøy Nygaard)

Oslo universitetssykehus (OUS) har tatt inn over seg at store deler av Oslos befolkning tilhører andre tros- og livssynssamfunn enn Den norske kirke. Derfor startet OUS i 2011 et prosjekt med å rekruttere samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn. Jeg har siden starten en av Human-Etisk Forbunds deltakere i prosjektet, som jeg anser som viktig for å avvikle statskirkemonopolet også på sykehusene. (For å se hvor annerledes situasjonen er i Nederland, klikk her.)

Å sikre at også humanister og folk med andre religioner enn kristendommen får tilbud om å snakke med andre enn sykehuspresten dersom de ønsker en samtale av eksistensiell og livssynsmessig art, er en god måte å ivareta prinsippet om likeverd på. Eksistensielle samtaler kan dessuten begrunnes med at de er medisinsk forsvarlige, i og med at de kan bedre tilfriskningsprosessen. Som jeg påpeker i boka Hva gjør oss friske? Helsen og helbredelsens filosofi, virker våre tanker og følelser omkring vår sykdom og helse inn på både sykdomsforløp og helsetilstand.

For tiden engasjerer jeg meg i spørsmålet om hvordan samtalepartnerne kan benyttes mer. Det viser seg nemlig ikke å være nok at tilbudet finnes for at vi samtalepartnere også brukes i tilstrekkelig grad. Dette henger langt på vei sammen med at sykehusprestene er ansatt med kontor på sykehuset, og dermed kan ha daglig kontakt med personalet på de enkelte poster. Og det er nettopp personalet som må vite om tilbudet, og orientere pasienter og pårørende om det ved behov.

Oslo fylkeslag av Human-Etisk Forbund bevilget i fjor midler til å gjøre samtalepartner-tilbudet mer kjent hos sine medlemmer, og for å finne fram til egnede tiltak på sykehusene som kan øke bruken. Som et ledd i dette hospiterte jeg en dag i mars i år hos sykehusprestene på Diakonhjemmet, for å få en bedre forståelse av hvordan sykehusprestenes hverdag kan arte seg. Der ble jeg tatt vel imot, og det er gledelig at sykehusprester flest ser behovet for prosjektet og ønsker det velkommen.

Jeg skrev en kronikk om prosjektet for Human-Etisk Forbunds medlemsblad Fri tanke nr. 4/2014, som kan leses ved å klikke her.

Tidligere har jeg skrevet en kronikk om prosjektet, som sto på trykk i Klassekampen 3. juli 2012, og som kan leses ved å klikke her.